tirsdag 6. desember 2011

På et tak i Betlehem

I dag har jeg sittet på taket og lest. For jeg bor jo i et hus med et flatt tak som man kan være på. Et tak som har ca 9 vanntanker og ganske fin utsikt. Og litt søppel og rester fra byggingen ser det ut til. Men mest av alt så er det et ganske fint tak som sola skinner på midt på dagen. Så da kan jeg sitte der med bøkene mine, som om det er påske. Med solbriller og varme klær, også har jeg fått solbrilleskille og fregner når jeg går inn.

Det som er med det taket da, er at jeg kan se litt av hvert fra det. I dag så jeg mange naboer som hang opp klær, ikke så spennende. Jeg så en mann som måtte holde på tupeen fordi det blåste så mye, det var ganske morsomt. Men det som er her i Betlehem da, er at fra veldig mange steder så ser man en svær bosetning. Og det er hverken spennende eller morsomt. Det er bare ganske kjipt. Og det er litt sånn at uansett hvordan man vrir og vender på det, og uansett hvor koselig det er å være her i juleland, så er det ganske ekkelt og. I enden av hovedgata her (som egentlig ikke er enden) er det en 8 meter høy mur (hadde ikke muren stått der hadde veien fortsatt helt til Jerusalem). Jeg ser den hver dag. Hver eneste dag blir jeg minnet på at folk (jeg kan jo reise fritt ut herfra hvis jeg vil) er sperret inne her. Hver eneste dag føler jeg meg litt dust når jeg snakker om andre steder jeg har reist eller hvor bra vi har det i Norge. For vi ER IKKE SPERRET INNE. Vi kan dra hvor vi vil, vi kan gjøre akkurat hva vi vil, vi er så heldige at vi ikke vet det selv. Og det tenker jeg på når jeg sitter der blant vanntankene på taket (ironien i det hele er at jeg leser "Development as Freedom") og Adel kommer for å sjekke om vi har vann. For det har ikke kommet vann fra vannselskapet på 10 dager. 10 dager uten vann, det er derfor det er fint med så mange vanntanker (og at selv om jeg holder på å fryse ihjel om jeg skrur av vannet i dusjen mens jeg tar i shampo så gjør jeg det).

Today I was studying on the roof of the house I live in. I can see a huge settlement from the roof and every day I see the wall. It makes reading Development as Freedom a little bit ironic. We forget how lucky we are in Norway.

5 kommentarer:

  1. Hei! Flott innlegg, til ettertanke for oss er hjemme. Du skriver bra. Skal hilse fra bestefar, kommer derfra nå, han har det bra. Nå snør det her, masse..Dropbox fungerte bra, jeg skal få fikset bildene. Stor klem fra mamma

    SvarSlett
  2. Er litt misunnelig over at du får oppleve et slags vinter! Hvorfor kunne jeg ikke bare ha blitt med deg Marte! :P Lurer fortsatt på hvordan jeg skal overleve denne turen! heheee

    SvarSlett
  3. Mamma: Takk for hyggelig tilbakemelding og takk for at du fikser og styrer sånn for meg.
    Robert: Haha, du kunne jo ha blitt med! Du kommer til å klare deg fint, bare begrens Sprite- og godteriinntaket litt så du ikke får diabetes. Og jeg skulle gjerne ha vært i varmen i Indonesia i stedet for her, sånn rent værmessig.

    SvarSlett
  4. Hi Marte! How are you? It is not fair, you force me to use google translate in order to understand your posts :) Yesterday in the train I was sitting close to a couple that was talking something similar to Norwegian, so I gathered my courage and I asked ‘kommer fra Norge?’ I was right! They did! They remind ‘my’ piece of Norway and you in the West Bank! Buona fortuna! Ciao! Giorgia

    SvarSlett
  5. Giorgia, bella! Good to hear from you :) I thought you knew Norwegian?! Haha.. Lets skype soon! Btw I have met many Italians here. Ciao :)

    SvarSlett