Update!

Så! Har egentlig ikke lyst til å skrive sånn "sorry at jeg ikke oppdaterer så ofte", men sorry asså. Har bare vært veldig mye i det siste, pluss at kortleseren på macen har streika så er et helvete (pardon my french) å få lastet opp bilder. Også tenker jeg liksom at dere som leser dette syns det er litt kjedelig å bare lese alt gnålet mitt uten å få sett et eneste bilde. Så sånn er det.

Uansett, nå har jeg tatt plass på stamhotellet mitt i Jerusalem. Hehe, litt sært at det er sånn 3. gangen jeg bor på det samme rommet her. Men det er så koselig her. Så hvis noen lurer på hvor de skal bo når de er i Jerusalem så er dette mitt beste tips. Jeg tenkte at jeg kunne unne meg en dag på hotell med litt raskt internett, varme og roomservice, så jeg får sendt noen viktige mailer, skrevet ferdig en del of transkribert den bunken med intervjuer som ser stygt på meg. Dessuten så får jeg besøk i dag, fra selveste Våle! Og det gleder jeg meg veldig til. Mamma, broren min, en venninne og hennes mamma kommer til flyplassen i kveld. Har enda ikke bestemt meg for om jeg skal overraske de med å bli med taxien som skal hente de på Ben Gurion, eller om jeg skal møte de på hotellet. Men vi får se, blir stas å se de uansett. Har ikke sett mamma siden Gardis for tre måneder siden, broren min siden jeg tvinga han til å kjøpe bursdagsgave til meg i Oslo ca en mnd etter bursdagen min. Venninnen min så jeg på ha-det-bra-kalaset mitt i Tønsberg (hun var den eneste som kom i både det i Tønsberg OG det i Oslo) og moren til venninnen min er det vel lenger siden jeg har sett, men hun er typ bestisen til mamma.

Jeg har også fått fornyet visumet mitt, etter litt om og men og en tur til Jordan. Men jeg fikk sett litt av Amman, fikk noen nye Jordanske venner (prøvde couchsurfing på ordentlig for første gang) og sett Petra. Petra er den fineste ruinen jeg har sett, og jeg har faktisk sett en del. Syns det fortjener å være et underverk mye bedre enn den (tacky) Jesus-figuen i Brasil hvertfall. Syns det var mer spennende enn Macchu Piccu og, og mye mer spennede enn Angkor Wat. Så, jeg vil anbefale alle å dra på tur (man kan jo tilogmed dra på chartertur) til Jordan. Sinnsykt fint land, det lille jeg så. Så ca ut som Andes-fjellene. Hadde en velig nervøs sjåfør over fjellet forresten, måtte nesten le litt da han vurderte å snu (er jo ingen skam) pga 1 millimeter snø på kanten av veien og tåke. Men, er jo ikke alle som har vokst opp på Nordpolen, så var egentlig mest fornøyd med at han var forsiktig og ikke kjørte som en dust.

Jeg har forresten bestemt meg for å bli her i Palestina i 2 måneder til. Etter påske setter jeg kursen mot Afrika, tenker å bli 2 måneder i Kampala etter en ukes tid i Egypt. Skal hvertfall aldri fly fra Ben Gurion igjen. Merker at jeg ser litt lysere på alt etter at jeg fikk det stempelet i passet. Kan liksom puste litt lettet ut og ikke være redd for å ikke bli ferdig med det jeg skal nå. Er i rute med feltarbeidet mitt, må bare få opp tempoet på skrivingen litt. Er bare ikke så lett når fingerne fryser til is inne i leiligheten og jeg mister følelsen i tærne (tror helt seriøst tærne mine er skadet for livet etter det oppholdet her). Men det skal jo bli vår. Ca nå tror jeg.

Håper alle hjemme har det fint! Savner flere oppdateringer, selvom jeg får noen via Facebook :) Siden "alle" forlover seg for tiden må jeg jo bare gratulere dere med det og ja, jeg planlegger å være i Norge sommeren 2013 for å feire :)

Nå ble jeg forresten flyttet til et gigantisk rom på hotellet. Det er nice. Og jeg har fått blondt hår, nesten. Skjønner ikke helt hvordan det har skjedd, for føler ikke at jeg ikke akkurat har sett sola så mye.

Her er noen iPhone bilder (for den trenger ikke kortleseren, men den har 1000 andre problemer for tiden, eller egentlig bare to, men det ene er at den knappen øverst ikke virker og det andre er at den tar helt av hver gang jeg får en melding, noen som vet om dette er noe jeg burde få fikset eller om den er på kanten av stupet og jeg burde begynne å spare til en 4S?).

Drive through-Palestina-style (verdens beste grilla kylling fra Beit Jala!)

Fest på kjøkkenet mitt

Fest i en spritbutikk (hehe, det var samme kvelden asså!)

Fantastiske Petra

Sliten på tur.

Har vært en ganske dårlig blogger i det siste. Men det er ikke fordi jeg ikke har noe å fortelle om, er bare at det er litt vanskelig å fortelle det jeg vil si. For nå har jeg faktisk vært i Palestina i 2 og en halv måned. Det betyr at visumet mitt er i ferd med å gå ut og jeg må ut av landet en tur for å fornye det. På 2 og en halv måned har jeg lært å kjenne dette landet på en ganske annen måte enn jeg kjente det fra før. Jeg har fått mange venner her, mange palestinere, og noen internasjonale. Hver person jeg kjenner her har en historie. Hver person jeg kjenner overalt, inkludert meg selv, har selvfølgelig en historie, men jeg ble ikke født under en intifada. Jeg syklet og lekte ikke i gater med portforbud og jeg har vokst opp med familien min nærme meg. Vennene mine her har så mange forskjellige historier og det er av og til vanskelig å forholde seg til de. Vi kan snakke om vanlige ting, musikk, film og fest og tull. Så kommer de, historiene deres. Om hvordan familiene har emigrert til andre land, og de har vokst opp her alene. Om hvordan de omtrent ikke smilte før de var 12 år, om hvordan de ikke kan være sammen med kjæresten sin fordi de har forskjellig religion. Alle disse historiene får jeg høre. Hver dag. Og jeg er så takknemlig for at jeg får være en del av livene deres og at de deler disse tingene med meg. Men det er vanskelig også, for jeg kan ikke gjøre noe for å hjelpe de, annet enn å høre på og prøve å forstå.

Jeg er også godt i gang med feltarbeidet mitt, skriver om vann og elektristitetsprosjekter hos beduiner (eller "herding communities" som det heter om man skal være politisk korrekt). Det går veldig bra, men det kan også være tungt. Jeg hører jo historiene deres, og stiller de spørsmål hele dagen, vi sitter i teltene ders, de viser meg dyrene sine og vi drikker utallige kopper te. Jeg tror jeg får en bra oppgave, bare jeg (inshalla) får fornyet visumet mitt etter en tur til Jordan i helgen. Men å høre en 85 år gammel dame fortelle om at en bosetter slo henne i hodet med en stein, og at ambulansen ikke kunne komme fordi den ikke har tillatelse til å kjøre til landsbyen deres, er vanskelig. Og jeg har hørt så mange slike historier nå at jeg begynner å bli litt sliten.