Så er det jul da. En ganske annerledes jul for meg i år enn i fjor. Det er ganske fint å være hjemme, men jeg savner Palestina veldig. Det virker kanskje litt underlig, for hva er det egentlig å savne et sted alle helst vil flykte fra? Men det er ganske mye. Spesielt folk. Utrolig fine folk. Det er vanlige ting, arabisk kaffe, lemonade og mynte-te med masse sukker. Det er å henge i en souvernirbutikk hele dagen, ta med turister på sightseeing og å dra på oppdagelsesferd i ørkenen. Det er å høre historiene. Historier som er så grusomme at de merker meg for livet, men samtidig blir jeg takknemlig for at jeg får ta del i det.
På fredag skulle jeg hjem til jul (jeg har flyttet tilbake til Oslo nå forresten), og jeg hadde altfor mye å bære på. To tunge bager som jeg såvidt klarte å bære og en hentelapp til postkontoret. Etter å ha ventet i en time i kø hadde jeg to tunge bager og en pappeske å bære på. En pappeske sendt fra Betlehem. Jeg fikk kanskje den fineste julegaven jeg noen gang har fått, eller kommer til å få, helt fra Palestina. Tenk at noen der tenker på meg, månedsvis etter at jeg har reist, et år etter at jeg feiret jul der. Det er stort, og selv om jeg har sendt julegaver dit, så var det noe annet å få gaver hit.
På fredag skulle jeg hjem til jul (jeg har flyttet tilbake til Oslo nå forresten), og jeg hadde altfor mye å bære på. To tunge bager som jeg såvidt klarte å bære og en hentelapp til postkontoret. Etter å ha ventet i en time i kø hadde jeg to tunge bager og en pappeske å bære på. En pappeske sendt fra Betlehem. Jeg fikk kanskje den fineste julegaven jeg noen gang har fått, eller kommer til å få, helt fra Palestina. Tenk at noen der tenker på meg, månedsvis etter at jeg har reist, et år etter at jeg feiret jul der. Det er stort, og selv om jeg har sendt julegaver dit, så var det noe annet å få gaver hit.
Det er en slags bunad fra Palestina. Den var min da jeg var der, men nå er den min her. Det er rart, to verdener som på en måte ikke passer sammen. Denne kjolen er laget med forskjellige farger, satt sammen av mønster fra tradisjonelle kjoler (akkurat som i Norge har hvert sted sin "bunad"). Den har også oliventrær på seg, som et symbol for Palestina. Alt er håndlaget, jeg har møtt hun som sydde den, fikk servert en bakt potet og prøvde kjoler der ("no no its not too big! When you get married it will fit you").
Men uansett. Dette er min helt spesielle julekjole, som jeg er stolt over å få ha. Jeg vil med dette si til verden: God jul. Pass på hverandre og tenk litt på de som ikke er så heldige som oss. Jeg skal feire i min Palestinske bunad, og selv om jeg er i Norge så vil en del av hjertet mitt alltid være i Betlehem.
