Zzzanzibar

Nå er vi på Zanzibar (vi drar i morgen). Har vært litt for opptatte med å grille oss i solen til å oppdatere blogg. Men koser oss masse i syden-syden. Og vi har reist et stykke siden forrige oppdatering.

Vi tok tog fra Nairobi til Mombasa. Det var 15 timer på et veldig ristete tog. Men det gikk bra. Og for første gang i mitt liv var jeg i en tog-kupe. Det var nice. Følte meg som i en Agata Christie bok (bortsett fra at ingen døde (heldigvis) og at vi var på et helt annet sted). Vi var i Mombasa et par dager. Men vi bare solte oss og var ute på byen en gang, så kan ikke akkurat si at jeg er lommekjent der. Vi møtte to jenter fra Nederland da, som vi reiste videre med til Dar es Salam i Tanzania. Det var en lang busstur (igjen), en ok, men forvirrende grensekryssing og generellt litt for høy musikk på bussen. Men uansett, så kom vi frem i god behold og sov en natt i Dar (og spiste sykt digg mat på et gatehjørne) før vi tok båt til Zanzibar hvor jeg er nå (to nederlandske, en svenske og meg).

Her er det nice. Bortstt fra at jeg har forvandlet meg til Paris Hilton og klager på alt som går galt. Heh, men så betaler vi masse penger for å bo her og, og da forventer jeg å ikke får CHEDDAR ost i en gresk salat (true story) og at når vi booker to dobbeltrom for 5 netter så er det ikke akseptabelt at vi får ETT dobbeltrom i to netter (TIA, eller This Is Africa, som man sier her). Men uansett så vi har hengt med de nederlandske, møtt to kanadiske gutter og gjort vårt beste for å unngå en gjeng med nordmenn. Han ene kanadiske gutten fisket en sykt stor fisk her om dagen forresten, en 23 kilos makrell. Jeg har lest en morsom svensk bok, blitt brun og badet i det indiske hav. 

I morgen setter vi kursen mot Nairobi igjen, også er det jammen meg bare noen DAGER til jeg lander i Norge. Jeg gleder meg til å se alle igjen. Og til å spise norsk mat. Herregud som jeg savner spekemat.

Livstegn fra Kenya!

Så har jeg forlatt fantastiske Uganda og tatt bussen i 16 timer for å nå Nairobi. Det var en ganske kjip busstur, med hullete veier og i en buss uten støtdempere. Har ikke sett så mye av Nairobi egentlig. Jeg har møtt Sandra (som jeg bodde med i Oslo), hengt  på cafe (digg kaffe i Kenya!), oooog vært på Safari i 4 dager. Men det orker jeg ikke å fortelle om akkurat nå. Poenget er at jeg har det bra! Men Nairobi er kjempekaldt. I helgen reiser vi videre til stranda. Det blir NICE!

Også har jeg forresten bestemt meg for å komme hjem. Jeg lander i Oslo 2. august! Gleder meg til å se alle igjen :)

Kapittel 2: En rask tur til Kampala og verdens verste busstur.

Etter Banda Island dro jeg tilbake til Kampala for en natt. Var ikke så mye spennende med det akkurat, men rakk å få meg en ny venn fra Australia på hostellet og å spise sykt digg indisk mat.

Dagen etter skulle jeg dra til en by som heter Kabale. Siste stopp før fjellene der gorillaene bor. Så jeg dro ganske optimistisk til buss-stasjonen. Men såklart var jeg altfor treg, siden kvelden før ble litt senere enn den skulle. Så jeg satt på den bussstasjonen i hva føltes ut som en evighet, for som min venn som jobber på hostellet sa: ”yes, they write in the book that they leave every two hours. But this is Africa. Do you understand what I mean?” Jeg forstår det nå. Det betyr at man venter til bussen er stappfull før den kjører. Så om det tar en eller fem timer før bussen er full er det ingen som vet. Så etter hundre år ca, hvor alle som selger noe på den stasjonen prøvde å selge meg noe (inkludert han som solgte dressjakker for herre), dro vi endelig av gårde. Jeg hadde fått det beste setet helt for meg selv men den lykken ble kortvarig og jeg satt klemt mellom vinduet og to andre hele den ca 10 timers turen (som skulle ta 6, men… this is Africa). Det var ganske ubehagelig for å si det mildt.

Heldigvis selger folk mat i vinduene på bussen når man stopper, så jeg sultet ikke i hjel. Det var kjempehøy musikk på hele veien. Jeg fikk hele Ugandas forurensing rett i ansiktet siden vinduet skulle være åpent, sjåføren hadde dilla på en sang, så vi hørte på den samme sangen store deler av turen. Folk lå på madrasser og sov i midtgangen og han som satt bak meg sang med til alle sangene, enten han kunne de eller ikke. Så kort fortalt var det et stykk irritert mzungu som gikk av bussen midt på natta i en fremmed by da vi endelig kom frem. Taxi-sjåføren lurte meg selvfølgelig da jeg kom frem og jeg betalte dobbel pris og sjekket inn på feil hostell. Men jeg orket ikke å krangle (og turte ikke heller), fikk meg noen timers søvn i det minste før neste eventyr begynte. Jeg skriver om det i morgen, og det neste kapitlet har jeg valgt å kalle: "En litt crazy roadtrip og et ganske kjipt hotell".

Her er noen bilder fra bussterminalen i Kampala:

Etterhvert begynte jeg å samle på disse:

 

Husker ikke hva han her prøvde å selge meg, sannsynligvis noe mobil-relatert. Men Uganda spilte fotballkamp mot Senegal denne dagen, så veldig mange hadde pyntet seg i denne stilen. Og alle begynte å danse og synge da de scoret mål. (Jeg prøvde å få han til å smile på bildet, men det gadd han ikke og han ble fornøyd med dette).