Sliten på tur.

Har vært en ganske dårlig blogger i det siste. Men det er ikke fordi jeg ikke har noe å fortelle om, er bare at det er litt vanskelig å fortelle det jeg vil si. For nå har jeg faktisk vært i Palestina i 2 og en halv måned. Det betyr at visumet mitt er i ferd med å gå ut og jeg må ut av landet en tur for å fornye det. På 2 og en halv måned har jeg lært å kjenne dette landet på en ganske annen måte enn jeg kjente det fra før. Jeg har fått mange venner her, mange palestinere, og noen internasjonale. Hver person jeg kjenner her har en historie. Hver person jeg kjenner overalt, inkludert meg selv, har selvfølgelig en historie, men jeg ble ikke født under en intifada. Jeg syklet og lekte ikke i gater med portforbud og jeg har vokst opp med familien min nærme meg. Vennene mine her har så mange forskjellige historier og det er av og til vanskelig å forholde seg til de. Vi kan snakke om vanlige ting, musikk, film og fest og tull. Så kommer de, historiene deres. Om hvordan familiene har emigrert til andre land, og de har vokst opp her alene. Om hvordan de omtrent ikke smilte før de var 12 år, om hvordan de ikke kan være sammen med kjæresten sin fordi de har forskjellig religion. Alle disse historiene får jeg høre. Hver dag. Og jeg er så takknemlig for at jeg får være en del av livene deres og at de deler disse tingene med meg. Men det er vanskelig også, for jeg kan ikke gjøre noe for å hjelpe de, annet enn å høre på og prøve å forstå.

Jeg er også godt i gang med feltarbeidet mitt, skriver om vann og elektristitetsprosjekter hos beduiner (eller "herding communities" som det heter om man skal være politisk korrekt). Det går veldig bra, men det kan også være tungt. Jeg hører jo historiene deres, og stiller de spørsmål hele dagen, vi sitter i teltene ders, de viser meg dyrene sine og vi drikker utallige kopper te. Jeg tror jeg får en bra oppgave, bare jeg (inshalla) får fornyet visumet mitt etter en tur til Jordan i helgen. Men å høre en 85 år gammel dame fortelle om at en bosetter slo henne i hodet med en stein, og at ambulansen ikke kunne komme fordi den ikke har tillatelse til å kjøre til landsbyen deres, er vanskelig. Og jeg har hørt så mange slike historier nå at jeg begynner å bli litt sliten.