Zzzanzibar

Nå er vi på Zanzibar (vi drar i morgen). Har vært litt for opptatte med å grille oss i solen til å oppdatere blogg. Men koser oss masse i syden-syden. Og vi har reist et stykke siden forrige oppdatering.

Vi tok tog fra Nairobi til Mombasa. Det var 15 timer på et veldig ristete tog. Men det gikk bra. Og for første gang i mitt liv var jeg i en tog-kupe. Det var nice. Følte meg som i en Agata Christie bok (bortsett fra at ingen døde (heldigvis) og at vi var på et helt annet sted). Vi var i Mombasa et par dager. Men vi bare solte oss og var ute på byen en gang, så kan ikke akkurat si at jeg er lommekjent der. Vi møtte to jenter fra Nederland da, som vi reiste videre med til Dar es Salam i Tanzania. Det var en lang busstur (igjen), en ok, men forvirrende grensekryssing og generellt litt for høy musikk på bussen. Men uansett, så kom vi frem i god behold og sov en natt i Dar (og spiste sykt digg mat på et gatehjørne) før vi tok båt til Zanzibar hvor jeg er nå (to nederlandske, en svenske og meg).

Her er det nice. Bortstt fra at jeg har forvandlet meg til Paris Hilton og klager på alt som går galt. Heh, men så betaler vi masse penger for å bo her og, og da forventer jeg å ikke får CHEDDAR ost i en gresk salat (true story) og at når vi booker to dobbeltrom for 5 netter så er det ikke akseptabelt at vi får ETT dobbeltrom i to netter (TIA, eller This Is Africa, som man sier her). Men uansett så vi har hengt med de nederlandske, møtt to kanadiske gutter og gjort vårt beste for å unngå en gjeng med nordmenn. Han ene kanadiske gutten fisket en sykt stor fisk her om dagen forresten, en 23 kilos makrell. Jeg har lest en morsom svensk bok, blitt brun og badet i det indiske hav. 

I morgen setter vi kursen mot Nairobi igjen, også er det jammen meg bare noen DAGER til jeg lander i Norge. Jeg gleder meg til å se alle igjen. Og til å spise norsk mat. Herregud som jeg savner spekemat.

Safari 2!

Jeg er jo i Kenya nå, som dere vet. Jeg var i Nairobi bare en dag, før vi bestemte oss (Sandra og jeg) for å dra på safari. Vi var på en fire-dagers tur til Masai Mara og Nakuro nasjonalparker. Masai Mara er Kenyas side av Serengeti i Tanzania, og vi var helt nede ved grensen. Det var en fantastisk tur, men litt for mange timer i bil.

Vi var på tre game drives i Masai Mara og en i Nakuro. Vi så ”The Big Five” (Løve, Nesehorn, Bøffel, Leopard og Elefanter). Jeg har jo vært på safari før, men blir liksom ikke lei. Det er noe veldig spesielt å se alle de afrikanske dyrene. Vi så impalaer, geparder, zebraer, giraffer, sjakaler, hyener, gnuer og vortesvin (som forresten er så dumme at de glemmer hva de løper fra hvis de blir jaget av en løve). Og massevis av fugler, rosa, blå, store og små. Vi så flodhester og en tre meter lang krokodille.

Er egentlig ikke så mye mer å si om safarien, men legger ut noen (MANGE) bilder av dyrene. 

Livstegn fra Kenya!

Så har jeg forlatt fantastiske Uganda og tatt bussen i 16 timer for å nå Nairobi. Det var en ganske kjip busstur, med hullete veier og i en buss uten støtdempere. Har ikke sett så mye av Nairobi egentlig. Jeg har møtt Sandra (som jeg bodde med i Oslo), hengt  på cafe (digg kaffe i Kenya!), oooog vært på Safari i 4 dager. Men det orker jeg ikke å fortelle om akkurat nå. Poenget er at jeg har det bra! Men Nairobi er kjempekaldt. I helgen reiser vi videre til stranda. Det blir NICE!

Også har jeg forresten bestemt meg for å komme hjem. Jeg lander i Oslo 2. august! Gleder meg til å se alle igjen :)

På tide å ta farvel med Kampala.

Så skal jeg ta farvel med Kampala etter 2 måneder og en uke ca. Prøvde å dra her om dagen, men ombestemte meg i siste sekund. Så nå prøver jeg på nytt på torsdag. Til Nairobi. Jeg skal møte Sandra (hun gale svensken som jeg bodde med i Oslo) og det gleder jeg meg veldig til! Men først må jeg nesten si noen ord om Kampala, og Uganda. For jeg har hatt det kjempefint her. Virkelig. 

Det er likevel noe litt rart og kontrastfylt med å være her (skal ikke bli helt fattige barn i Afrika her), men det er litt rart når det er et helt vanlig spørsmål om begge foreldrene mine lever (ja, såklart jeg er 28 år) og at folk lurer trist på hva som skjedde med resten av søsknene mine når jeg sier at jeg har (bare) en bror. Jeg har fått høre mange historier her. Kanskje jeg forteller de en dag, men mest av alt må jeg ta vare på de for meg selv.

Hvis man ser bort fra det triste (som egentlig ikke er så tydelig), så er Uganda er helt fantastisk land og Kampala har sin sjarm, selv om det er en ekstremt støvete storby, og jeg hoster og snørrer forurensing hele tiden.

Så: Takk for meg kjære Kampala, takk Kine, takk Emma, takk Esther, og alle andre som har gjort oppholdet mitt så morsomt og bra. Ha det bra Matoke, Boda Bodaer, Uganda Cranes we go, de svære fuglene i Kampala, Nile Special, Gorillaer og Mzungu hunters. Vi sees snart igjen, det er jeg sikker på!