Godt nytt år!

Så er det nyttårsaften. Dagene i julen har gått veldig fort. Har hatt besøk hjemmefra, så har vært noen travle dager med sightseeing og julefeiring. Vi har hengt med venner i Betlehem, gått oss vill i Jerusalem, vært på midtnattsmesse i fødselskirken, vi har vært på roadtrip, fått omvisning i Ramallah og Hebron, badet i Dødehavet og vært på fest i Tel Aviv. Også har jeg vært på radio. Haha, det var flaut. Men litt gøy også. Takk for alle hyggelige tilbakemeldinger hjemmefra.

I kveld skal jeg feire nyttår her, med den palestinske familien min, vi skal grille og drikke vin. Vært litt mye frem og tilbake, vanskelig å tilpasse seg en annen kultur, passe på besøket mitt og samtidig være meg selv. Men tror vi alle får en fin kveld til slutt uansett.

Så jeg får vel sminke meg, ta på kjole, mine nye høye hæler fra Jerusalem og beduinsmykket mitt! Godt nytt år til alle hjemme og borte, kjente og ukjente. Klokken 12 skal man ønske seg noe for det nye året, og mitt ønske er FRED.

Happy New Year! My wish for 2012 is peace.

I avisa!

I dag er jeg i Tønsbergs Blad. Det er jo litt stas, så legger det ut her for de som ikke er så heldige at de bor i Tønsberg eller omegn.

-->

Du stjerne over Betlehem, send dine stråler ned.

I år feirer jeg ikke jul i Norge. Ikke i Brekkeåsen i Re. Jeg feirer ikke jul med familien min, jeg skal ikke se Sonja lete etter julestjernen eller finne mandel i grøten. Jeg feirer jul to flyturer, en intens passkontroll, et checkpoint og en 8 meter høy mur hjemmefra. Jeg feirer hos familien Handal i Betlehem, Palestina. Familien består av Adel og Saher, deres fire barn, landskillpadder, duer, kaniner, småfugler, høner og et ubestemmelig antall katter. Hagen deres er en oase i byen, hvor de dyrker appelsiner, mandariner, oliven, druer, mandler, fiken, dadler og te. Jeg får ta det jeg vil, nå er det er sesong for appelsiner og jeg kan plukke og spise de rett fra treet, langt fra skiturer og kvikklunsj.

Adel driver en souvernirbutikk og en vinbutikk, han jobber i vinbutikken hver ettermiddag og kveld. Han snakker fem språk og teller kortene i alle kortspill vi spiller, så jeg taper alltid. Han kan masse korttriks som han stadig lurer meg med og har vært mattelærer og frisør i Paris. Nå steller han bare håret til familien sin, han føner håret til kona før vi drar på katolsk messe og vil gjerne klippe håret mitt før julaften. Saher jobber i souvernirbutikken som ligger vegg i vegg med vinbutikken i samme bygg som de og jeg bor i. Hun tar noen fag ved universitetet i Betlehem og steller i huset. ”Kholi (spis) Marte!” sier hun ofte og serverer meg deilig, hjemmelaget mat. Hun elsker håndarbeid og står bak mye av pynten som pryder hjemmet deres, favorittmotivene er hentet fra bibelen og hun jobber nå med et stort broderi av Jesu siste måltid.

Den eldste sønnen i familien heter Issa, som er det arabiske navnet for Jesus. Han studerer til å bli ingeniør og bor i kollektiv i Ramallah, det tar han en time å komme hjem, han tar bussen til Betlehem en gang i måneden. Han ønsker seg en Iphone til jul og liker ikke å lage mat, så Saher sender med han matpakker hjemmefra. Forrige gang han var hjemme hadde han kjøpt en gave til meg, en CD med et dataprogram jeg kan bruke til å øve meg på arabisk med. For meg tar turen til Ramallah halve tiden, jeg kan dra via Jerusalem på Israelske veier, Issa må ta bussen på palestinske veier. Mariam er nest eldst, hun studerer til å bli barneskolelærer ved universitetet i Betlehem. Hun bor hjemme og har lange dager, jeg hjelper henne med engelskleksene og hun forteller meg om dagene og drømmene sine. Issa og Mariam utdanner seg i et land som ikke er et land, der det nesten er 25% arbeidsledighet og halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Joseph er 16 år og ler av meg når jeg uttaler ord feil på arabisk. Han elsker dyr og steller flittig alle familiens dyr, de små fuglene har han selv kjøpt. Han er aktiv speider og øver hver dag til den store paraden som skal være på julaften. Han krangler med familien om fjernkontrollen til TVen og vil helst se på MTV hele tiden. Agnes er fjortis og familiens yngste medlem. Telefonen ringer ustanselig og hun er stadig på farten, hun erter og hermer etter storesøsteren. Hun spiller basket og er stadig opptatt med forskjellige fritidsaktiviteter. Agnes vil gjerne dra til Jerusalem i julen. Jerusalem ligger 20 minutter unna Betlehem, for meg. For familien Handal er Jerusalem en søknadsprosess, en godkjennelsesprosess, en utvelgelsesprosess, en lang kø ved check point og de samme 20 minuttene unna. Familien håper de får tillatelse til å dra til Jerusalem i jula, de har ikke vært der sammen på 5 år.

Jeg leier en leilighet av denne fine familien, vi har kjent hverandre i to år og siden jeg kom hit for fjerde gang i november har de har tatt i mot meg som en datter. I år pynter vi juletreet med julepynt fra Norge, det henger et norsk flagg i vinbutikken og vi skal skåle med akevitt og hjemmelaget vin på julaften. Jeg har det veldig fint her, men det er ikke en stjerne og hyrder på marken som lyser opp mørket utenfor vinduet mitt. Det er en Israelsk bosetning.

Og minn oss om at julens bud, er kjærlighet og fred.

I wrote something for a Norwegian newspaper, and they printed it today.

Julestemning og en litt annen side av Palestina

I det siste har det skjedd ganske mye egentlig. Eller, kanskje ikke så mye sånn hvis det hadde vært hjemme i Norge, men her. For jeg har nemlig fått nye venner. På min egen alder som liker det samme som meg. Internasjonale og palestinske. Vi var på nattklubbåpning på lørdag, det var ganske sært (vi er i BETLEHEM liksom), men det var faktisk veldig gøy. Mange som ville ta bilde med meg da, det kunne jeg kanskje droppet, men tenkte liksom ikke på hvor kleint det var før dagen etter. Ellerså var det hundre folk på jobb der, ingen som kunne lage drinker og veldig røykfult. Men veldig gøy! Også er det fest hver kveld på Manger Square (der fødselskirken og det store juletreet er), så er gøy å være der og se på livet.

I går var jeg på nok en veldig fin kirkekonsert (har vært mer i kirken den siste måneden enn jeg har vært i hele mitt liv), med Palestine Youth Orchestra. Jeg satt ved siden av en slags prest (?) fra samme meninghet (?) som Mor Theresa var i i India. Hadde en morsom samtale med han om Nobels Fredspris, India og Italia. (Også tror jeg han syns at den italienske sangerinnen var litt rar, noe han uttrykte veldig diplomatisk som "she is quite an actor".)

I dag er planen å få klippet håret til jul (Adel, min husvert, har vært frisør i Paris, så jeg skal ta plass i souvernirbutikken hans for en hårklipp). Også skal vi pynte huset deres til jul! Det er ganske fullt av juleting der fra før, så hvordan det ser ut i kveld blir spennende å se.

I went to the opening of a new nightclub in Bethlehem, it was very fun to see that side of Palestine. I saw the Palestine Youth Orchestra in the church yesterday and today I'll have my hair cut for chistmas.

Julegrantenning

I går var jeg på julegrantenning her i Betlehem, på Manger Square. Det var stor stas, med taler fra ordføreren i Betlehem og statsministeren i Palestina. Fayyad holdt tale på arabisk, så skjønte ikke så mye. Men ordet for fred skjønner jeg jo. Og det var god stemning, selvom alle var litt kalde og ventet på treet. Jeg syns egentlig treet var finere før de tente det, men meg om det. Nå lyser og blinker det over hele plassen der. Så var jeg på konsert i kirken etterpå, med norske Trondheimssolistene (ordføreren i Trondheim er på offisiellt besøk i Palestina nå) og palestinske Rim Banna. Det var veldig fint. Veldig rart og fint å høre Vårsøg i Fødselskirken.

The tree at Manger Square was lit yesterday. And I saw Trondheimsolistene (Norwegian Orchestra) with Rim Banna in the Nativity Church.

Forsker-Marte og en tur til Skandinavia (i Palestina)

Så har jeg tatt på meg forsker-klærne (eller bosetter-klærne som en vennlig danske kommenterte) og vært på en liten tur for å finne ut hvor jeg vil gjøre intervjuene mine. Merker at det er litt utfordrende å få forklart hva jeg egentlig driver med til hjelperne mine (og til meg selv), men begynner å få et ganske godt bilde nå. Jeg tror fokuset mitt vil bli på vann og elektrisitet i beduin-landsbyer, må bare klarere litt med veilederen min. Var på besøk i to landsbyer i går, veldig spennende (har igrunn vært hos begge før, men stilte litt andre spørsmål denne gangen). Jeg kan selv se en tydelig utvikling, det ene stedet var jeg for to år siden og da hadde de strøm et par timer om dagen. Nå har de solcellepaneler og strøm hele tiden. Eller, når de trenger det da.

Jeg tok denne turen sammen med en engelsk journalist som skriver en reportasje om nesten det samme som jeg vil skrive oppgave om (men fokuset hennes ligger mer på de temaene (vann og el) i forhold til hus som blir revet av israelerne, dette er en ganske komplisert greie, men poenget er at disse landsbyene ligger i område C og israelerne vil rive landsbyene - og gjør det).

Jeg reiste rett til Hebron (El Khalil) etterpå, der jeg besøkte TIPH. Var veldig deilig å bo en natt på et VARMT rom og ha ordentlig varmt vann i dusjen OG se et svensk luciatog, spise pepperkaker og drikke gløgg. Jeg fikk til og med gave av julenissen! Jeg traff Beate (som studerer i Tel Aviv og poserer med en kanin her), en nordmann som jobber hos TIPH og to norske jenter som holder til i Beit Sahour (som ligger helt inntil Betlehem). Det var veldig fint å snakke norsk og å få flere nye venner her. I dag hadde vi en guidet tur i Hebron, som er kanskje det området her som virkelig oppsummerer hele konflikten. Jeg blir nesten litt dårlig av å være der, for det er så mye som skjer og så lite man kan gjøre med det. Uansett, jeg sa at jeg var kristen og fikk se både moskeen og synagogen, som på mange måter er noe av kjernen i konflikten om Hebron. Var ganske interresant å være der, hadde aldri vært inne i hverken en moske eller synagoge før.

Litt taggekrig i Hebron

 

Gate i Hebron

I have been on a roadtrip, to figure out where I want to do my interviews for the thesis. I think I will focus on water and electricity in Bedouin villages. I also went to a scandinavian Lucia-party at TIPH, in Hebron/El Khalil.  I met up with four other Norwegians and we went on a guided tour there today. 

Og unnskyld meg, men SMØRKRISE?! Jeg orker snart ikke å lese norske nyheter.

På et tak i Betlehem

I dag har jeg sittet på taket og lest. For jeg bor jo i et hus med et flatt tak som man kan være på. Et tak som har ca 9 vanntanker og ganske fin utsikt. Og litt søppel og rester fra byggingen ser det ut til. Men mest av alt så er det et ganske fint tak som sola skinner på midt på dagen. Så da kan jeg sitte der med bøkene mine, som om det er påske. Med solbriller og varme klær, også har jeg fått solbrilleskille og fregner når jeg går inn.

Det som er med det taket da, er at jeg kan se litt av hvert fra det. I dag så jeg mange naboer som hang opp klær, ikke så spennende. Jeg så en mann som måtte holde på tupeen fordi det blåste så mye, det var ganske morsomt. Men det som er her i Betlehem da, er at fra veldig mange steder så ser man en svær bosetning. Og det er hverken spennende eller morsomt. Det er bare ganske kjipt. Og det er litt sånn at uansett hvordan man vrir og vender på det, og uansett hvor koselig det er å være her i juleland, så er det ganske ekkelt og. I enden av hovedgata her (som egentlig ikke er enden) er det en 8 meter høy mur (hadde ikke muren stått der hadde veien fortsatt helt til Jerusalem). Jeg ser den hver dag. Hver eneste dag blir jeg minnet på at folk (jeg kan jo reise fritt ut herfra hvis jeg vil) er sperret inne her. Hver eneste dag føler jeg meg litt dust når jeg snakker om andre steder jeg har reist eller hvor bra vi har det i Norge. For vi ER IKKE SPERRET INNE. Vi kan dra hvor vi vil, vi kan gjøre akkurat hva vi vil, vi er så heldige at vi ikke vet det selv. Og det tenker jeg på når jeg sitter der blant vanntankene på taket (ironien i det hele er at jeg leser "Development as Freedom") og Adel kommer for å sjekke om vi har vann. For det har ikke kommet vann fra vannselskapet på 10 dager. 10 dager uten vann, det er derfor det er fint med så mange vanntanker (og at selv om jeg holder på å fryse ihjel om jeg skrur av vannet i dusjen mens jeg tar i shampo så gjør jeg det).

Today I was studying on the roof of the house I live in. I can see a huge settlement from the roof and every day I see the wall. It makes reading Development as Freedom a little bit ironic. We forget how lucky we are in Norway.

En litt kjedelig uke

Har hatt en ganske kjedelig uke, men det er kanskje et tegn på at jeg begynner å venne meg til å være her. Ting begynner å bli rutine; stå opp på mitt iskalde rom, skru på varmtvannstanken hvis jeg skal vaske håret/spraye det med masse tørrshampo (lifesaver) hvis ikke, lage eggerøre (noen vaner hjemmefra er fortsatt med), koke vann til kaffe og til å vaske opp, lese på arabisk, henge på cafe og jobbe, drikke masse te og kaffe, handle mat, lage mat, henge med "familien min" og lære meg nye ting på arabisk eller jobbe og henge hjemme. I dag takket jeg nei til å bli med familien på messe, skjønner ikke arabisk uansett og jeg er jo ikke kristen, så selvom de feirer noe spesielt i dag orket jeg ikke. Vi hadde kanin til lunsj igjen forresten. De ringte meg 5 min før maten og bare "hvor er du? vi venter på deg!" så er virkelig tatt inn i varmen der.

Betlehem blir mer og mer julete for hver dag, er en julebutikk litt opp i gaten fra meg som spiller julemusikk HØYT store deler av dagen og det henges opp mer og mer lys og pynt hver dag. Jeg har en adventskalender og hadde en sjokoladenisse (som jeg spiste opp). Og noen stearinlys, som ikke er så vanlig her som hjemme, så ikke så lett å finne noen som ikke brenner opp med en gang eller som ikke er veldig parfymerte.

Ellerså har jeg bakt denne uka, med Saher og søsteren. Vi laget noen slags boller med spinat, eller ikke akkurat boller, men nesten som empanadas i Latin-Amerika eller sånne digge bakte greier fra Sri Lanka.  Jeg fikk hvertfall skryt for bakeskillsa mine og de ble veldig gode.

Men jeg har det bra og selv om det ikke er så mye spennende som skjer så er det jo mer spennende å være her enn i Oslo.

Og alle dere vennene mine som lovte å oppdatere meg på deres greier...hva skjer med det?!

Her er meg som kjeder meg. Legg merke til den fine ripa i veggen.

I'm good, but a little bit bored. I think it means that I'm getting used to being here, and it is more exciting being here  than being in Oslo anyway. We made something that kind of looks like empanadas this week, they were really good.