Jeg er i Egypt!

Nå er jeg i Kairo, Egypt. Jeg liker meg godt her, Egypt har stått på lista mi ganske lenge. Jeg begynte i Dahab, mellom mektige fjell og Rødehavet. Lå på stranda i tre dager, og spiste sjømat til alle måltider (man blir ikke bortskjemt med god fisk på Vestbredden). Et par dager i Syden gjorde godt for kropp og sjel.

Turen begynte ganske surrete. Jeg er her med en venn fra Palestina og det var ikke helt bare bare. Vi kan nemlig ikke krysse de samme grensene. Så jeg dro fra Bethlehem til Eilat, krysset grensen til Taba og dro derfra til Dahab (i en taxi med en beduinkjekkas i mannekjole som hørte på Shakira (Passende nok ”This time for Africa”) på full guffe og viste meg fine steder langs veien). Min Palestinske venn måtte til Jordan (dette er kanskje ikke så lett å forstå for alle, men det er sånn at Palestinere fra Vestbredden, har Palestinsk ID-kort og pass. Det gjør at de ikke kan dra til Israel uten en spesiell tillatelse som de må søke på. Derfor er deres eneste mulighet til å reise noe sted (de får ikke tillatelse til å bruke de andre grensene) å reise til Jordan gjennom King Hussein/Allenby Bridge.  Jeg kan også krysse grensen der, men sammen med en Palestiner og via Vestbredden ville det nok skapt problemer for meg med bagen full av dokumenter om Palestina, kameraer og data full av bilder og en halvferdig masteroppgave. Dessuten så ville jeg ha behøvd Visum for å komme inn i Jordan (noe jeg ikke ville trengt fra en Israelsk grenseovergang, som forrige gang jeg dro til Jordan via Sheikh Hussein)). Så poenget er, at da jeg kom til Dahab ble jeg satt av på feil sted uten telefoner og uten å huske hvor jeg skulle (hadde reist i litt for mange timer og drasser på altfor mye bagasje). Min venn ankom før meg (han fløy fra Amman til Sharm el Sheik), og ble superstressa og engasjerte hele Dahab i å finne meg. Men jeg klarte meg selv og fant frem til slutt (etter å ha plaget to stakkarer i en mobilbutikk i en halvtime og klart å miste mobilen min – og fått den tilbake).

I Kairo har vi vært turister, sett pyramider (Petra er fortsatt mitt favoritt-underverk, men det var jo spennende å se de), det egyptiske museumet (som trenger en seriøs oppgradering, men fikk jo sett gull og glitter fra historiebøkene, og ekte mumier), hengt på Tahir Square, som er full av folk fortsatt, spist digg mat, sittet fast i trafikken, drukket te på fortauet, besøkt en gigantisk moske og sett ut på Nilen hver kveld. Kairo er alt jeg trodde det skulle være og enda mer, jeg har aldri vært noe sted i verden hvor de bygger så mye som her. Svære områder (større en Oslo?!) med skallhus som bar venter på å bli ferdig.

I kveld reiser jeg til Uganda, til Kampala, som etter planen skal være mitt nye hjem i ca to måneder. Hovedgrunnen til akkurat det er at jeg  skal skrive ferdig masteroppgaven min. Jeg har to klassekamerater og en venninne der. Også vil jeg så veldig gjerne se gorillaer.