søndag 22. april 2012

Takk for meg!


I det jeg skulle fylle ut visumsøknaden på grensen mellom Israel og Egypt knakk I <3 Jerusalem-pennen min. Det er rart hvordan en knekt penn kan  bety så mye, men jeg innså der og da at jeg faktisk forlater Palestina. For en stund i det minste.

Jeg har opplevd mye de siste månedene, for jeg har faktisk vært i Betlehem i 5 måneder nå. Det føles på en måte kortere og på en annen måte lenger. Jeg har ledd, grått, blitt ledd av og grått til. Jeg har vært frustrert og lei meg, men aller mest glad.

Jeg har lært, sett, spist og følt mye. Jeg har lært mye om Palestina, Israel og beduiner. Men mest av alt har jeg lært om meg selv. Jeg har lært at jeg klarer å reise til et nytt land helt alene alene, få venner og et liv utenfor det vanlige livet mitt. Langt utenfor min egen komfortsone. Jeg har måttet koke vann for å få vasket meg om morgenen, det har vært så kaldt at jeg har pustet frostrøyk under dyna og jeg tror jeg har fått permanente frostskader på tærne. Men jeg har lært hvor mye en varmeflaske er verdt, hvor mye jeg er vant til hjemme som er unødvendig og hvor sykt glade vi Nordmenn skal være for isolasjon veggene.

Jeg har sett der Jesus ble født, der han døde og der han sto opp igjen. Jeg har lært om kristendom, jødedom og islam. Jeg har vært i kirker, synagoger og moskeer. Jeg har sett kameler på bensinstasjon, kameler i ørkenen og fareskilt med kamel langs veien. Jeg har blitt stanget av geiter, kloret av katter og stukket av mygg. Jeg har gått meg bort i Jerusalem, kjørt meg vill i ørkenen og til og med surra meg vekk i Betlehem. Jeg har duppet tærne i Middelhavet, duppet i Dødehavet og badet i Rødehavet. Også har jeg stått på ski. Jeg har opplevd snøstorm, sandstorm, sol og masse masse regn.

Jeg har spist kosher, halal, svinekjøtt (haram!) og noe av den beste sushien jeg har smakt. Takket være Makloube, Mansaf og Musakhan har jeg klart å legge på meg nesten 8 kilo. Og smågodt da, eneste landet jeg har vært  med bedre godis enn Norge, Narwij, Norvegia. Og i Israel (sorry Palestina) har de noe av de beste bakevarene jeg har smakt noe sted.

Jeg har blitt reservemamma for to kattunger, fått en ny mamma, et ukjent antall brødre og litt for mange overbeskyttende fedre. Jeg har vært i flyktningeleire, beduinleire og hos politikere. Jeg har hengt med palestinere ulovlig i Israel og med israelere ulovlig i Palestina.

Så: Kjære Palestina og Israel. Takk for meg, vi sees snart igjen (inshalla). Skulle ønske dere kunne finne ut av problemene deres, til sammen er dere virkelig et utrolig spennende sted.

5 kommentarer:

  1. Flott skrevet Marte, veldig beskrivende og levende fortalt. Tenkt at det fem måneder siden du reiste fra Våle og oss. Håper du får det fint i Uganda også. Vi snakkes. Stor klem fra mamma og pappa

    SvarSlett
  2. Marte, dette var fint å lese. Jeg savner deg i Oslo!! Håper du får det fint i Uganda, du må hilse Kine så mye og kose dere sammen. Jeg håper jeg får se deg snart snuppa!! Klem fra Camilla

    SvarSlett
  3. Hei Marte,
    SÅ enig med mamma`n din, veldig flott og levende fortalt. Her er alt veldig bra, til tross for mye regnevær om dagen. Ta vare på deg selv Marte, håper du får en flott opplevelse i Uganda også. Klem fra Lyngstien 16

    SvarSlett
  4. Du er tøff Marte! Takk for at vi her hjemme har fått være med deg litt på tur med bloggen din:) Gleder meg til neste tur du skal ut på (regner med dette ikke er din siste:)?)

    SvarSlett
  5. Fantastisk!

    Marianne WF =)

    SvarSlett