På tide å ta farvel med Kampala.

Så skal jeg ta farvel med Kampala etter 2 måneder og en uke ca. Prøvde å dra her om dagen, men ombestemte meg i siste sekund. Så nå prøver jeg på nytt på torsdag. Til Nairobi. Jeg skal møte Sandra (hun gale svensken som jeg bodde med i Oslo) og det gleder jeg meg veldig til! Men først må jeg nesten si noen ord om Kampala, og Uganda. For jeg har hatt det kjempefint her. Virkelig. 

Det er likevel noe litt rart og kontrastfylt med å være her (skal ikke bli helt fattige barn i Afrika her), men det er litt rart når det er et helt vanlig spørsmål om begge foreldrene mine lever (ja, såklart jeg er 28 år) og at folk lurer trist på hva som skjedde med resten av søsknene mine når jeg sier at jeg har (bare) en bror. Jeg har fått høre mange historier her. Kanskje jeg forteller de en dag, men mest av alt må jeg ta vare på de for meg selv.

Hvis man ser bort fra det triste (som egentlig ikke er så tydelig), så er Uganda er helt fantastisk land og Kampala har sin sjarm, selv om det er en ekstremt støvete storby, og jeg hoster og snørrer forurensing hele tiden.

Så: Takk for meg kjære Kampala, takk Kine, takk Emma, takk Esther, og alle andre som har gjort oppholdet mitt så morsomt og bra. Ha det bra Matoke, Boda Bodaer, Uganda Cranes we go, de svære fuglene i Kampala, Nile Special, Gorillaer og Mzungu hunters. Vi sees snart igjen, det er jeg sikker på!