Jeg reiser snart og et bilde av en nyfødt geit.

Nå nærmer jeg meg veldig innspurten på oppgaven min. Eller ikke på selve oppgaven, men på oppholdet i Palestina og på feltarbeidet mitt. 5 måneder i Palestina har nok gjort mer med meg enn jeg trodde det skulle gjøre. Jeg har lært mye, sett mye og møtt mange fantastiske mennesker, men jeg merker også at jeg er sliten. Jeg er blir fort lei meg av ting og jeg er litt stresset og av og til sur uten å skjønne helt hvorfor. 

Jeg har bodd 5 måneder bak en mur, mange av vennene mine her har levd hele livet sitt bak muren (om ikke den har vært der helt tiden fysisk, så psykisk). Jeg har blitt vant til check points, soldater i gatene og bevæpnet politi. Jeg har begynt å le av de palestinske checkpointene (noen bildekk, tønner, to soldater og en kaffeselger), slutte å levere fra meg passet på de israelske checkpointene (de spør meg ikke uansett siden jeg er utlending), og blir ikke lenger overrasket over å se svære bosetninger på annethvert fjell rundt på Vestbredden (jo, også har jeg begynt å kalle åsene for fjell).

Jeg skjønner stadig mer, men blir stadig mer forvirret og. Både med oppgaven og med den generelle situasjonen her. Tror jeg har godt av å komme meg litt bort herfra og å prøve å se ting litt på avstand. Må på en måte bearbeide all informasjonen min, og er litt bekymret for oppgaven min. Har funnet ut at det ikke er så lett å skrive en master fra Palestina, vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne og jeg ser  allerede at jeg kommer til å slite med å holde meg innenfor grensen om ca 100 sider (og jeg som alltid leverer for korte oppgaver egentlig).

Men men, jeg har bestilt billett til Uganda da, lander der om en mnd. Gleder meg veldig til å bo i Kampala en stund, skal bli deilig å møte de to fra klassen min som er derfra. Tror vi kan hjelpe hverandre (eller de hjelpe meg hvertfall!) med oppgavene og kanskje det er lettere å se sammenhenger når man ikke er midt oppi alt.

Her er et bilde av en (litt skummel) kamel og et av en nyfødt geit:

(Fant ut etterpå at denne kamelen (og vi da vi så den) befant seg i et mineområde.)

 

Gøy å gjøre feltarbeid når ca 10 barn sitter som tente lys og hører på mens jeg snakker med foreldrene, og kommer for å vise meg en babygeit etter intervjuet.