Etter Banda Island dro jeg tilbake til Kampala for en natt. Var
ikke så mye spennende med det akkurat, men rakk å få meg en ny venn fra
Australia på hostellet og å spise sykt digg indisk mat.
Dagen etter skulle jeg dra til en by som heter Kabale. Siste
stopp før fjellene der gorillaene bor. Så jeg dro ganske optimistisk til
buss-stasjonen. Men såklart var jeg altfor treg, siden kvelden før ble litt
senere enn den skulle. Så jeg satt på den bussstasjonen i hva føltes ut som en
evighet, for som min venn som jobber på hostellet sa: ”yes, they write in the
book that they leave every two hours. But this is Africa. Do you understand
what I mean?” Jeg forstår det nå. Det betyr at man venter til bussen er stappfull
før den kjører. Så om det tar en eller fem timer før bussen er full er det
ingen som vet. Så etter hundre år ca, hvor alle som selger noe på den stasjonen
prøvde å selge meg noe (inkludert han som solgte dressjakker for herre), dro vi
endelig av gårde. Jeg hadde fått det beste setet helt for meg selv men den
lykken ble kortvarig og jeg satt klemt mellom vinduet og to andre hele den ca
10 timers turen (som skulle ta 6, men… this is Africa). Det var ganske
ubehagelig for å si det mildt.
Heldigvis selger folk mat i vinduene på bussen når man
stopper, så jeg sultet ikke i hjel. Det var kjempehøy musikk på hele veien. Jeg
fikk hele Ugandas forurensing rett i ansiktet siden vinduet skulle være åpent, sjåføren hadde dilla på en sang, så vi hørte på den samme sangen
store deler av turen. Folk lå på madrasser og sov i midtgangen og han som satt
bak meg sang med til alle sangene, enten han kunne de eller ikke. Så kort
fortalt var det et stykk irritert mzungu som gikk av bussen midt på natta i en
fremmed by da vi endelig kom frem. Taxi-sjåføren lurte meg selvfølgelig da jeg kom frem og jeg betalte
dobbel pris og sjekket inn på feil hostell. Men jeg orket ikke å krangle (og
turte ikke heller), fikk meg noen timers søvn i det minste før neste eventyr
begynte. Jeg skriver om det i morgen, og det neste kapitlet har jeg valgt å kalle: "En litt crazy roadtrip og et ganske kjipt hotell".
Her er noen bilder fra bussterminalen i Kampala:
Etterhvert begynte jeg å samle på disse:
Husker ikke hva han her prøvde å selge meg, sannsynligvis
noe mobil-relatert. Men Uganda spilte fotballkamp mot Senegal denne dagen, så
veldig mange hadde pyntet seg i denne stilen. Og alle begynte å danse og synge da de scoret mål. (Jeg prøvde å få han til å smile på bildet, men det gadd han ikke og han ble fornøyd med dette).
Hei igjen! Litt av en busstur. skjønner jeg. Men fikk vel du fikk sett goriallaene da? Så da var det kanskje verdt det ? Klem mamma
SvarSlettSå ivrig du er på de gorillaene da. Du må vente litt! Skjedde my på veien :)
SvarSlett