torsdag 14. juni 2012

Kapittel 2: En rask tur til Kampala og verdens verste busstur.



Etter Banda Island dro jeg tilbake til Kampala for en natt. Var ikke så mye spennende med det akkurat, men rakk å få meg en ny venn fra Australia på hostellet og å spise sykt digg indisk mat.

Dagen etter skulle jeg dra til en by som heter Kabale. Siste stopp før fjellene der gorillaene bor. Så jeg dro ganske optimistisk til buss-stasjonen. Men såklart var jeg altfor treg, siden kvelden før ble litt senere enn den skulle. Så jeg satt på den bussstasjonen i hva føltes ut som en evighet, for som min venn som jobber på hostellet sa: ”yes, they write in the book that they leave every two hours. But this is Africa. Do you understand what I mean?” Jeg forstår det nå. Det betyr at man venter til bussen er stappfull før den kjører. Så om det tar en eller fem timer før bussen er full er det ingen som vet. Så etter hundre år ca, hvor alle som selger noe på den stasjonen prøvde å selge meg noe (inkludert han som solgte dressjakker for herre), dro vi endelig av gårde. Jeg hadde fått det beste setet helt for meg selv men den lykken ble kortvarig og jeg satt klemt mellom vinduet og to andre hele den ca 10 timers turen (som skulle ta 6, men… this is Africa). Det var ganske ubehagelig for å si det mildt.

Heldigvis selger folk mat i vinduene på bussen når man stopper, så jeg sultet ikke i hjel. Det var kjempehøy musikk på hele veien. Jeg fikk hele Ugandas forurensing rett i ansiktet siden vinduet skulle være åpent, sjåføren hadde dilla på en sang, så vi hørte på den samme sangen store deler av turen. Folk lå på madrasser og sov i midtgangen og han som satt bak meg sang med til alle sangene, enten han kunne de eller ikke. Så kort fortalt var det et stykk irritert mzungu som gikk av bussen midt på natta i en fremmed by da vi endelig kom frem. Taxi-sjåføren lurte meg selvfølgelig da jeg kom frem og jeg betalte dobbel pris og sjekket inn på feil hostell. Men jeg orket ikke å krangle (og turte ikke heller), fikk meg noen timers søvn i det minste før neste eventyr begynte. Jeg skriver om det i morgen, og det neste kapitlet har jeg valgt å kalle: "En litt crazy roadtrip og et ganske kjipt hotell".

Her er noen bilder fra bussterminalen i Kampala:

Etterhvert begynte jeg å samle på disse:






Husker ikke hva han her prøvde å selge meg, sannsynligvis noe mobil-relatert. Men Uganda spilte fotballkamp mot Senegal denne dagen, så veldig mange hadde pyntet seg i denne stilen. Og alle begynte å danse og synge da de scoret mål. (Jeg prøvde å få han til å smile på bildet, men det gadd han ikke og han ble fornøyd med dette).





2 kommentarer:

  1. Hei igjen! Litt av en busstur. skjønner jeg. Men fikk vel du fikk sett goriallaene da? Så da var det kanskje verdt det ? Klem mamma

    SvarSlett
  2. Så ivrig du er på de gorillaene da. Du må vente litt! Skjedde my på veien :)

    SvarSlett