Kapittel 3: En litt crazy roadtrip og et ganske kjipt hotell.

Etter den kjipe bussturen skulle jeg prøve å komme meg til en safari lodge i nærheten til der jeg skulle se gorillaene dagen etter. Det var ikke så innmari enkelt, siden det var en søndag og tydeligvis all transport stopper opp. Så jeg prøvde og prøvde, men når man er mzungu tror alle at man kan betale i bøtter og spann for å komme seg fra a til b (og hele denne gorilla-greia var allerede blitt ganske dyr!).

Løsningen ble å ta boda-boda. Eller motorsykkeltaxi. I over TO timer. Det gikk veldig bra da, og det var ganske morsomt og, sjåføren var supersnill, kjørte sakte hele veien, ba til gud, sang, fortalte gåter og spanderte te. Han tok meg også med hjem til mammaen sin, som gav meg en pose med egg (!), som jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre med, men nå har jeg spist opp de fleste. Klarte å frakte de helskinna i en bærepose fra Kabale til Kampala (det er LANGT!).

Her er han. Han heter Morris og drømmer om å bli turistguide. Jeg tror han kommer til å bli en kjempeflink en, når han får spart nok penger til en bil.

Her er litt av utsikten på veien.

Vel fremme ved safari-lodgen så var jeg ganske fornøyd ved første øyekast. Jeg fikk halv pris siden jeg var alene og ankom på en motorsykkel (haha). Og sjåføren fikk mat og losji. Men, rommet mitt skulle ha eget bad, det hadde det, men uten vann. Det var ikke strøm og det florerte av EDDERKOPPER og jeg hadde ikke myggnett. Så gikk lommelykta mi tom for batteri og jeg tilbrakte hele kvelden livredd helt under dyna, måtte bare opp og puste litt innimellom. Grøsser fortsatt av å tenke på det. 

Jeg klaget dagen etter da, og fikk vasket håret i varmt vann til slutt (luksus). Og alt i alt så er jeg fornøyd tror jeg. Men de må virkelig få styr på aggregatet sitt.

I morgen skal jeg legge ut gorilla-bilder.